Mandal Musikkforening
MANDAL MUSIKKFORENING
 • Presseklipp    • Aktivitetskalender    • Kontakt oss    • Facebook    • Medlemsinfo    • Historie    • Billedgalleri    • Mandalskalenderen    • Velkommen til oss    

 

 

   Historie
           

Snarveier:
 Bli medlem
 Logg inn medlem
 Kontakt oss!
Antall besøk på siden: 496 091

 

 


Mandal Musikkforening 1981 - 2001

av Øystein Johannesen

Hundreårsjubileet - en milepæl (og et vendepunkt?)
Året 1981 ble dominert av feiringen av hundreårsdagen for antatt stiftelsesår. Det hele startet 17. mai ved Lysthuset. Her ble ny fane til MMF overrakt av Erik Hansen. Han hadde vært ansvarlig for en kronerulling som hadde innbrakt kr. 8011. Fanen var tegnet av mandalskunstneren Ottar Helge Johannessen og brodert av en dame fra Vigeland.
27.05. dro MMF til Agder Teater i Kristiansand for å gjøre opptak for NRK. I protokollen skrives det: "Bedre enn dette er vi vel ikke, selv om vi ble refusert i NRK-Oslo. Endel av numrene er spilt i Lokalen."
31.05. inviterte vi alle skolekorpsene i distriktet til fødselsdagsselskap i Mandalshallen. Ni korps og vel 350 musikanter møtte opp. "Hele arrangementet var svært vellykket og en gjentakelse bør komme på tale". Protokollen fikk rett, arrangementet har vært gjennomført i mai hvert år siden, og da under navnet "Generasjonstreff"..
Dagen for hundreårsjubileet, 09.06. ble vi viet plass i "Lindesnes", "Fædrelandsvennen" og NRK-Sørlandet. En hel uke var det også en flott stand i DNC-banken der gamle bilder, uniformer og instrumenter ble stilt ut.
13.06. ble jubileumskonserten avholdt i Mandal kino med tallrikt frammøte og fin stemning. MMF kom også godt fra sine musikalske innslag. Aspirantene til Mandal Guttekorps deltok med to av MMFs eldste marsjer: "Conscreet" og "Marsj av Møller". I protokollen leser vi: "En klarinettist i aspirantkorpset (Eskild Berggren) holdt en liten tale og overrakte MMF ved vår veteran, Frithjof Ihme, et fint tinnkrus."
Jubileumsmiddag med påfølgende fest ble holdt på Solborg hotell samme kveld. De rundt 100 gjestene ble møtt av musikanter kledt ut som "Mandal Hornmusikforening" av 1881. Etter middagen var det taler ved formann, ordfører, leder av kulturstyret, de respektive formenn i henholdsvis Agder Krets, Mandal Guttekorps og Blomdalen Jentekorps, samt av forfatter av jubileumsskriftet Rolf Th. Rasmussen og avslutningsvis av Dan Danielsen på vegne av de aktive. Kveldens høydepunkt var nok likevel at kveldens toastmaster og "foreningens gode fe", tidligere formann Einar Wilhelm Jørgensen, ble utnevnt til æresmedlem av MMF. Måltidet ble avsluttet ved at vårt første æresmedlem. Frithjof Ihme, takket for maten. Praten og dansen gikk deretter livlig til ut i de små timer. Alt i alt ble dagen og kvelden en meget vellykket og stilig markering av jubileet.
Avslutningen av jubileumsåret var også med stil. 8 av amatørkorpsene på Agder møtte opp i Mandal 17. og 18. oktober til kretsstevne for å gratulere MMF. Gjestene satte avgjort sitt preg på byen denne helga. Korpset fikk med dette en "flying start" på sin videre festivalsatsing: De to kretsstevnene i 1980 og 1981 skulle nemlig vise seg å bli starten på MMFs største suksessarrangement gjennom tidene: "Mandalsfestivalen", som annenhvert år samler amatørkorps fra hele det sørlige Norge. Denne kommer vi tilbake til senere.

Musikalsk ledelse og musikalsk utvikling
Årsberetningen for jubileumssesongen avsluttes med følgende: "Dette har vært første sesong med Kai (Tønnesen) som dirigent og han har utvilsomt gitt foreningen et kraftig puff framover rent musikalsk. Med pågangsmot, oppfinnsomhet og vilje til å lytte til medlemmenes ønsker, har han i første sesong gitt oss troen på at foreningen kan se framtida lyst i møte. Styret vil rette ham en hjertelig takk." Dette skulle bli en veldig bra spådom!
Betydningen av kontinuitet når det gjelder musikalsk ledelse av et korps kan ikke fremheves nok. Fra starten av og fram til hundreårsjubileet hadde MMF totalt 20 dirigenter, noe som tilsvarer en gjennomsnittelig "levetid" i underkant av 4 år på hver. Det må imidlertid her skytes inn at korpset var uten dirigent i noen år og også hadde perioder uten aktivitet. En rekke av disse dirigentene gjorde en svært bra jobb og sine deler av æren for at korpset eksisterer den dag i dag. Det sier seg likevel selv at det med så korte ansettelsesperioder kunne være vanskelig for den enkelte dirigent helt ut å vise hva han var god for.
Uten forkleinelse for noen vil jeg nevne tre av disse 20 dirigentene før 1981: Frithjof Ihme (9 år), Rolf Gjertsen (11 år) og Roar Reinertsen (11 år). Alle tre har hatt stor betydning for at foreningen er kommet dit den er i dag. For navnene på de øvrige dirigentene henvises til det første vedlegget.
Når vi i denne del av MMFs historie skal omtale den musikalske ledelse, er det nok å nevne et navn: Kai Tønnesen. Han har ved markeringen av 120-årsjubileet vært dirigent i 21 år og er for tiden mer kreativ enn noensinne. Gjennom Kais systematiske arbeid har medlemsutvikling og musikalsk nivå hatt en særdeles positiv utvikling. Han har ideer, han får gode samarbeidspartnere til konsertene, han tilrettelegger det musikalske stoffet, han er konferansier på konsertene, ja hva er det han ikke er eller gjør?
Av stor betydning har det selvsagt også vært at korpsets øvrige administrasjon, både formenn og øvrige tillitsvalgte, har lagt forholdene til rette for musikalsk leder.
Sist, men ikke minst, har medlemstallet vært stigende og med god stabilitet gjennom hele perioden, noe som har gjort det mulig å komme videre rent musikalsk.
Helt avgjørende har det vært at MMF gjennom bevisst planlegging i dag ikke bare har mange medlemmer, men også har oppnådd en tilnærmet perfekt instrumentbalanse. Et eksempel vil understreke dette: I sesongen 1978-79 besto korpset av 0 fløyter, 4 klarinetter,1 saxofon, 7 trompeter, 3 althorn, 1 baryton, 4 tromboner, 1 tuba og 2 trommeslagere. Sesongen 2000-01 har MMF følgende besetning: 7 fløyter, 12 klarinetter, 1 bassklarinett, 6 saxofoner, 11 trompeter, 5 waldhorn, 6 barytoner, 6 tromboner, 4 tubaer og 4 trommeslagere.
Musikalsk utvikling kan også påvises ved å sammenligne vanskelighetsgraden på dagens konsertrepertoar med tidligere tiders. Ved gjennomlesning av protokollene ser man klart at utviklingen i så måte har vært meget stor. Det viktigste er imidlertid at kvaliteten på det musikalske produktet samtidig har blitt bedre. Musikk er ingen rent eksakt vitenskap, og å sammenligne musikalsk kvalitet i MMF gjennom tidene er vanskelig, men kan også være urettferdig overfor tidligere utgaver av korpset. Rammebetingelsene (besetning, opplæring, kontinuitet, øvelsesmuligheter med mere) har forandret seg radikalt gjennom tidene. Det må likevel være korrekt å hevde at kvaliteten på korpsets framføringer har steget jevnt de siste 20 årene. Her kan vi igjen minne om hvor viktig det har vært med uavbrutt kontinuitet i den musikalske ledelsen.

Økonomi - "Mandalskalenderen", mot en helhetlig konsertopplevelse
Når en leser beretningen fra de første hundre år, merker man seg at den stadige mangel på økonomiske midler har gått som en rød tråd gjennom MMFs historie. Det er dyrt å drive et slikt korps, og på inntektssiden har de offentlige tilskudd vært små og inntektene fra spilleoppdrag heller lave. For å skaffe penger til korpsets drift har mange muligheter blitt forsøkt. Blant inntektskildene i tidligere tider har vært adskillige markeder og utlodninger. To tiltak innført de siste 20 årene har tilført MMF tilstrekkelige midler, slik at økonomien ikke lenger er et altoverskyggende problem. Disse tiltakene er Mandalsfestivalen (se eget avsnitt) og Mandalskalenderen. Musikkforeningens første kalender ble utgitt for 1982. Dette var en lotterikalender med månedlige trekninger og pengegevinster. I 1985 overtok MMF rettighetene til "Mandalskalenderen" av Sveindals Bokhandel a/s, og korpset har siden produsert og gitt ut denne. De første årene var det lokale fotografier som preget kalenderen, men siden ble den en kunstkalender hvor lokale kunstnere har kunnet eksponere seg. Kalenderen for 2001 er imidlertid viet bilder som Mandal Fotoklubb har stilt til disposisjon. Ved siden av at den selges til private, blir kalenderen også tilbudt bedrifter, som kan få deres egen logo påtrykket. "Mandalskalenderen" er blitt en fast og god inntektskilde for MMF. En tredje faktor som har bedret foreningsøkonomien, er den sterke publikumsøkningen på korpsets konserter de senere år. På de tradisjonelle konsertene i Mandal kino tidligere i MMFs historie var det sjelden mer enn rundt 50 mennesker i salen, mens korpset de siste årene flere ganger på det nærmeste har fylt Mandalshallen eller Mandal kirke, med adskillige hundre tilhørere. Dette skyldes i stor grad at musikalsk leder har utviklet nye måter å arrangere konsertene på - stikkordet her har vært helhetsopplevelse. Ved et grundig forarbeide har man knyttet til seg dyktige lokale musikalske samarbeidspartnere, både sangsolister, instrumentalister og kor, øvd inn repertoar med disse, til dels spesialskrevet, og latt dem få opptre på konsertene sammen med korpset. Konsertene har også fått ulike temaer, som "England" eller "musicals", og ulike former for visuelle hjelpemidler har vært benyttet for å understreke musikken. Kombinasjonen av mer helhetlige temakonserter og lokale solister, har, sammen med aktiv markedsføring, ført til at publikumstilstrømningen til MMFs arrangementer har økt i betydelig grad. Gjennom to storstilte og meget godt besøkte multimediashow i sentrum i samarbeid med restaurant "Jonas B. Gundersen" og mange andre lokale aktører, ble også mange mandalitter oppmerksomme på at det faktisk kan være morsomt med korpsmusikk. Disse forestillingene har nok sin del av æren for at publikums interesse for MMF har økt sterkt de par-tre siste årene. Samarbeidet med lokale aktører og det økte publikumstallet har vært av umåtelig stor betydning for MMF, og inspirert medlemmene til stadig å utvikle seg videre musikalsk. Selv om de nevnte solistene får slippe til, inneholder hver konsert fortsatt rene instrumentalnumre med korpset, og det virker som også disse faller i smak blant publikum.

"Død og oppstandelse" - et tilbakeblikk
Et frivillig lag er, som navnet sier, basert på lagsmedlemmenes frivillige innsats. Denne dugnadsvirksomheten må koordineres og ledes av noen, og derfor velger man et styre og ulike andre komiteer og utvalg. Mandal Musikkforenings virksomhet er helt avhengig av et godt fungerende styre.
MMF har heldigvis gjennom hele sin eksistens hatt enkelte ildsjeler som aldri har gitt opp, selv om det har sett mørkt ut både med hensyn til medlemsmassen, den musikalske ledelse og foreningens økonomi. Korpset har vært gjennom flere nedgangstider der bare en superoptimist kunne ha tro på videre eksistens. Heldigvis har MMF hele tiden hatt enkelte slike superoptimister, og i et tilbakeblikk er det disse som først og fremst fortjener takk. Uten disse hadde knapt MMF eksistert i dag.
Når en leser protokollene fra 1935 og fram til i dag, står sesongen 1952-53 som et avgjørende tidsskille. I høstsemesteret 1952 sluttet et etter et av medlemmene av ulike grunner, og mange hadde man ikke å ta av! "Vi blev så enige om å ha en ekstraordinær generalforsamling torsdag den 4.12 for å høre hvad vi skulde gjøre, om vi skulde være nøyt til å legge ned musikken", er den dystre innførselen i protokollen. På den følelsesladde generalforsamlingen ble det bestemt å fortsette driften, på tross av den kritiske utviklingen, og spilleoppdragene i jula ble gjennomført etter beste evne. Allerede 19.02. 1953 ble det imidlertid holdt en ny ekstraordinær generalforsamling. Resultatet finner vi et stort oppslag i lokalavisen "Lindesnes" dagen etter: "Vi får intet musikk-korps i 17de mai-toget i år. Mandals Musikkforening må gi opp på grunn av manglende tilslutning. Bare 8 aktive medlemmer igjen". Dermed ble 1. og 17 mai i Mandal for første gang feiret uten MMFs medvirkning. Også Mandal Guttekorps lå på denne tiden nede, og resultatet ble at 17. mai-togene kun fikk akkompagnement fra en høyttalerbil med marsjmusikk. Mange syntes dette var for galt, og i barnetoget stilte en sivil gjeng opp for tross alt å medvirke med noe levende musikk.
Noen så imidlertid likevel framover, og på møtet 19.02. var det valgt et nytt styre som skulle prøve å få drift MMF i igjen i høstsemesteret 1953. Styret kalte inn til ny generalforsamling 24.09. 1953. Her ble det satt ned et arbeidsutvalg som "skulle komme sammen så fort som mulig for å prøve å få foreningen i gang i høst."
"Øvelsene startet 2. onsdag i oktober under Fr. Ihmes ledelse og det møtte 8-14 mann" er den neste innførselen. Så følger de kanskje viktigste setningene som finnes i alle våre bevarte protokoller: "M. (Maurits) Bentsen fikk tak i 4 gutter som ville lære å spille og Ihme begynte med særøvelse. Guttene var ivrige og de fikk med seg noen kamerater og i januar hadde vi 8 elever. Samtlige på kornett." Dette ble starten på det korpset vi i dag kjenner som MMF.
På bildet fra 1955 ser vi at foreningen da allerede hadde økt medlemsmassen til 35, hvorav 15 var kommet til de to siste årene. Uten noen få ildsjeler og et engasjert styre hadde dette en vært umulighet.

Medlemsutvikling 1881-2001
"Mandal Hornmusik" ble startet i 1881 som en messingsekstett. På et fotografi fra begynnelsen av 1890-årene teller vi 10 personer, og vi må regne med at medlemstallet lå på omtrent dette nivået i de nærmeste årene.
På det neste bevarte fotografiet av korpset, fra 1906, er antallet steget til 12, derav tre klarinettister og to trommeslagere. Det er fra denne tiden musikerne begynte å opptre under navnet Mandal Musikkforening.
I 1909 ble Mandal Guttekorps stiftet, noe som skulle få stor betydning for rekrutteringen.
Går vi fram til 1922 har medlemstallet steget til 17, og på et korpsbilde fra 1926 kan telles 19 musikere. På 1920-tallet eksisterte det til tider to "voksenkorps" i byen. Mens MMF i utgangspunktet var stiftet av byens besteborgere, dannet engasjerte arbeidere "Arbeidermusikken", med direkte tilknytning til AP. En lignende splitting i det frivillige organisasjonsliv fant i mellomkrigstiden sted over hele landet, mest markert i idrettslivet. I Mandal var imidlertid ikke forholdene større eller mer polarisert enn at vi på fotografier fra 1920-tallet kan se at en god del av musikerne spilte i begge korpsene. "Arbeidermusikken" gikk etter kort tid inn i MMF, som siden har vært en utpreget upolitisk organisasjon. Korpset har imidlertid siden hatt mange spilleoppdrag for arbeiderbevegelsen.
Tredveårene ble vanskelig for all aktivitet som kostet penger, og dette gjaldt selvfølgelig også MMF. Siden vi ikke har bevart medlemslister fra før siste krig, kan vi dessverre ikke gi eksakte medlemstall.
Det neste bevarte bildet av korpset, fra fredsåret 1945, viser 15 aktive musikere, og på et bilde fra 1946 har antallet steget til 17. Perioden som fulgte skulle imidlertid bli meget vanskelig for korpset. Som nevnt i forrige avsnitt, måtte MMF i 1953 til slutt "ta telling", og en høyttalerbil var det eneste musikalske innslag i Borgertoget 17. mai. Dette ble en vekker for mange, og alt i 1955 hadde medlemstallet steget til 36 aktive.
Frem til 1981 lå så medlemstallet over det kritiske, fra i underkant av 20 til opp mot 40.
De siste 20 årene har medlemsutviklingen vist en meget positiv kurve, mot dagens nesten 60 aktive musikere. Mens man i tidligere tider kunne ha problemer med å stille ett spilledyktig korps, kan MMF i dag dele korpset i to og utføre spilleoppdragene på en utmerket måte.
En faktor som selvfølgelig har hatt stor betydning for MMFs medlemsutvikling de siste årtiene er "kvinnenes inntogsmarsj". Tradisjonelt har korpsmusikere vært synonymt med menn . I Mandal ble en barriere brutt i 1968, da to unge lærerskolestudiner (begge med fedre blant medlemmene i MMF!) meldte seg som medlemmer i korpset: Unni Johansen og Berit Olsen. Da så Blomdalen jentekorps ble startet samme året, beriket dette etter hvert korpset med en mye jevnere og sikrere rekruttering. I 2001 består medlemsmassen av like mange kvinner som menn, noe som skulle understreke betydningen av "kvinnenes inntogsmarsj".

Æresmedlemmer
Når det gjelder navnene på enkeltpersonene som har spilt i MMF gjennom tidene, vises det til vedlegget . Enkelte av disse har imidlertid utmerket seg særlig, og har derfor fått status som æresmedlemmer.
På Frithjof Ihmes 70-årsdag 03.06. 1980, troppet MMF opp i hans hjem på Ime for å hylle denne pioneren og ildsjelen og utnevne ham til det første æresmedlem av foreningen. Som dirigent, aspirantinstruktør og klarinettist og fløytist var han gjennom nesten 50 år det samlende punkt i korpset.
13.06. 1981 ble Einar Wilhelm Jørgensen det neste æresmedlem. Han var, som Frithjof Ihme, med å "brette opp skjorteermene" for å hindre at MMF ble lagt ned for godt i de mest kritiske fasene i korpsets historie. Jørgensen satt som formann i mange år og trakterte skarptromma i enda flere.
På årsmøtet 13.10. 1989 fulgte de neste utnevnelsene av æresmedlemmer. Einar Wiblemo og Paul Johansen hadde begge utført en stor og langvarig innsats for korpset, både i styreverv og som musikere.
De hittil siste æresmedlemmer Steinar Hjorteland og Dan Danielsen ble utnevnt 08.06. 1991 under feiringen av MMFs 110-årsjubileum. Som de foregående æresmedlemmer hadde også disse to utført en imponerende og langvarig innsats for korpset.
Samtlige av de nevnte æresmedlemmene er nå avgått med døden, etter lang og tro tjeneste for Mandal Musikkforening. På festen i forbindelse med 120 års jubileet, ble imidlertid 4 nye æresmedlemmer utnevnt og disse var: Arnold Tufte, Arvid Lønning, Tallak Madsen og Øystein Johannesen.

MMF i utfart 1940-1981
Da Mandal Musikkforening meldte seg inn i "Agder Krets av Norges Gutte- og Ungdomskorps-forbund" i 1940, fikk foreningen også anledningen til å delta på krets- og landsstevner i regi av forbundet. Det første kretsstevnet skulle etter planen ha gått av stabelen i Farsund senere samme år, men krigsutbruddet satte en stopper for dette.
De første fredsårene ble det ifølge protokollen kun gjennomført dagsturer til steder i Mandals nærområder, som Konsmo og Skjernøya.
Lørdag 01.07. 1950 møttes korpsmedlemmene for å reise på sitt hittil første kretsstevne, som skulle holdes i Grimstad. Vi tar med litt fra protokollen:
"Alt gikk bra til vi kom til Kjevik. Da begynte et par av de små å bli litt bleike om nebbet, vi fikk dem ut, og etter en stunds forløp var de ålrigt. Lille Christensen (Erling) satt på en stein ved veikanten og lo og spydde om hverandre. Det er ikke farlig når guttene har et sånt humør. (...) Etter fellesøvelsen gikk det opp for oss at vi ikke var de ringeste til å spille, og motet steg hos guttene."
Kretsstevnet i Grimstad ble holdt etter tradisjonell oppskrift, med fellesøvelse, fest på Fevik på lørdagskvelden og oppmarsj, særkonsert og felleskonsert på søndagen. MMF spilte Defilermarsj, "og hvad korpset angår gikk det ihvertfall godt nok. (...) Turen var på alle måter vellykket!", sier referatet.
I protokollen for 1951 heter det: "Fredag 29. juni blir vel å regne som en slags merkedag i musikkforeningens historie. Kl.12. middag den dagen innfant karene seg på Tidemannsplass for å begynne reisen til Landstevnet i Oslo."
Med buss til Kristiansand og tog videre, kom "karene" fra Mandal frem til Tigerstaden og inntok Sinsen skole. Sammen med 113 andre korps satte de sitt preg på byen. Festivalen inneholdt to oppmarsjer til Bislet Stadion og fellesnummer på Bislett både lørdag og søndag. Lørdag kveld var det folkefest på Youngstorget og mandagen fikk mandalsmusikerne fri til å "gjøre Oslo", før de vendte nesa hjemover natt til tirsdag. "Og så meget tør jeg si, at ingen av karene var misfornøyd med turen.", avsluttes referatet med. En tur til Oslo var ingen liten opplevelse for mandalittene anno 1951!
06.-07.06. 1954 deltok korpset sammen med 8 andre korps på kretsstevne i Vennesla. MMF fremførte marsjen "Friches mot", som særnummer. "Vi blev ledet av Ltn. Giertsen da Ihme var forhindret fra å møte. Marsjen blev framført med fart og presisjon om det kanskje ikke var så helt gjennomført rent", heter det i et selvkritisk referat.
Under full storm forlot MMF Kristiansand 18.05. 1955 med M/S "Jylland" for å besøke vårt naboland i sør. Dette skulle bli den første av mange turer til "dejlige Danmark". Vår mangeårige formann, grosserer Einar Wilhelm Jørgensen, hadde gjennom sin forretning knyttet kontakt med en fiskeskipper fra Skagen, og i denne flotte byen ble musikantene fra Mandal mottatt som grever. Den første danmarksturen ble en stor opplevelse, særlig for de 16 nye medlemmene av korpset. Innbyggere i Skagen ble faktisk så begeistret for MMF at korpset ble invitert til å delta på byens St. Hans-feiring samme år. Dessverre var ikke dette gjennomførbart, men året etter var vi igjen på plass i Skagen, og feiret da en uforglemmelig St. Hans. Samme år var vi også på stevne i Tvedestrand.
1957 var et svært travelt år, da MMF for første gang sto som arrangør av årets Kretsstevne med 11 gjestende korps fra Agder. Korpset har siden utviklet arrangering av vellykkede stevner til å bli et av sine varemerker.
Videre kan vi kort nevne at MMF deltok på kretsstevnet i Kristiansand i 1958, på landsdelsstevnet i Stavanger 1959, på kretsstevnet i Arendal 1960 og i 1961 på kretsstevnet i Grimstad.
22.06. 1962 dro korpset igjen til Skagen for å feire St. Hans. Også dette ble en meget vellykket tur, særlig huskes kvelden og natten på utestedet "Ambassadør". Hjemturen gjorde også et sterkt inntrykk på enkelte, da Skagerrak viste seg fra sin aller verste side.
I 1964 skulle korpset etter planen ha deltatt på kretsstevnet i Arendal, men stort frafall grunnet sykdom førte til at MMF måtte kansellere turen. Styret reiste imidlertid bort sammen med Maurits Bentsen og Frithjof Ihme, som begge skulle tildeles hederstegn fra Agder Krets. Også tre andre korps hadde imidlertid trukket seg fra stevnet, så stemningen bar preg av dette.
Imidlertid arrangerte MMF et flott kretsstevne i Mandal året etter. Her møtte 10 korps, og "utbyttet musikalsk og økonomisk var godt, ikke minst det siste", sier protokollen.

I 1966 deltok MMF på ikke mindre enn to stevner: Kretsstevnet i Grimstad og landsstevnet på Hamar. Det som huskes best fra Hamarturen var nok "kriseøvelsen" ute i skogen i Brumunddal og konserten i Jernbaneparken på lørdag: "Rønning gjorde sitt beste for å oppmuntre korpset, men hverken oppmuntring elle Solo hjalp, konserten blev en fiasko", skriver en nedslått referent. Varmen i Hamar førte til at korpset måtte marsjere i hvite skjorter uten jakker ("Her kommer bakerne fra Mandal!").
I 1967 og 1968 var medlemstallet i MMF så lavt at det dessverre ikke var mulig å gjennomføre turer. I 1969 deltok imidlertid korpset på kretsstevnet i Flekkefjord. "Hvert korps hadde også sin konsertavdeling. Musikkforeningens innsats bar preg av behov for sommerferie", heter det nøkternt i referatet.
Året etter dro MMF til landsdelsstevnet i Stavanger, og referatet gir uttrykk for at korpset nå var fullt på høyden musikalsk: "fremragende spilling i Kvinesdal, Flekkefjord og i Kuppelhallen i Stavanger (for Jason King)."
I juni 1971 arrangerte MMF igjen stevne i Mandal, og resultate ble vellykket som vanlig. Korpset deltok på kretsstevnet på Vennesla året etter. Også dette ble en suksess, på tross av kraftig regnvær.
De neste årene var det stille på reise- og stevne-fronten for MMF, men i 1975 deltok korpset på landsdelsstevnet i Skien. En vellykket tur med Mandal Musikkforening inneholder bestandig mange morsomme og overraskende hendelser og innfall, så også denne: "Som en avslutning på oppholdet i Porsgrunn overrasket musikkforeningen et brudepar med en feiende marsj på kirketrappen. Ø. Westermoen overrakte blomster", skriver referent.
Året etter representerte korpset Agder Krets på "Oslo-festivalen 1976". 60 korps deltok, og MMF marsjerte som første korps inn på Bislet. I protokollen heter det entusiastisk at mandalsmusikantene fikk "trampeklapp fra de elleville tilskuerne i det vi stemte i med Queen City."
Året etter var det kretsstevne i Arendal etter tradisjonelt opplegg. Protokollen lar værsituasjonen ta skylden for manglende musikalske prestasjoner: "Innsatsen må karakteriseres som middelmådig noe som vinden må være med å ta skylden for. Når en skal spille og samtidig ligge på alle fire og leite etter noter, skal en ikke vente at resultatet skal bli så bra."
I 1978 valgte korpset å legge turen til Søgne! De to neste årene ble det nye Danmarksturer, henholdsvis til Ålborg og Agger.

MMF i utfart 1981-2001
I 1979 og 1981 arrangerte MMF selv stevner. Disse stevnene var egentlig ledd i korpsets hundreårsfeiring, men skulle også vise seg å bli utgangspunktet for "Mandalsfestivalen", som har blitt arrangert annenhvert år siden og vil få særskilt omtale nedenfor.
Første tur på åttitallet gikk til Vestby i 1983 og var en gjenvisitt etter et besøk av korpset derfra. I 1986 deltok korpset på stevne i Grimstad og hadde tur til Stavanger. I 1988 var det janitsjarfestivalen i Stavanger som ble viet et besøk.
I 1990 var det tid for ny utenlandstur, og denne gangen lenger enn til Danmark.MMF dro nå på en meget vellykket ekspedisjon til vakre Lübeck i Tyskland. "Det musikalske høydepunkt på turen må vel sies å være konserten på hotellet med påfølgende "whip-lash", heter det i protokollen, som fra nå av forøvrig blir holdt i en mer og mer kortfattet og nøktern stil. Ellers var det særegent å marsjere gjennom byen eskortert av to politibiler med blålys. "Ordnung muss sein!" var parolen også i det daværende Øst-Tyskland. I 1992 gikk også turen til Tyskland og da var det Schleswig som ble besøkt.
I 1994 og 1995 ble det nye Danmarksturer, henholdsvis til København og Ålborg. I "Kongens by" ble det holdt konsert i tivoli, og Erotisk Museum ble avlagt et besøk. I Ålborg deltok MMF på et arrangement i "Destinasjon Sørlandet"s regi, og spilte blant annet musikk fra "Kardemomme By" for selveste Dronning Sonja!
Vi er nå kommet frem til 1996, som ble året for MMFs hittils største begivenhet på reisefronten: USA-turen. Turen var full av høydepunkter, som forøvrig kan oppleves i redigert form på videokassetten som senere er laget. Imidlertid var det selvsagt oppmarsjen i 17. mai-feiringen i Brooklyn, som tok kaka. Denne søndagen vil de deltakende mandalsmusikantene aldri glemme! Ellers ble både Philadelphia og Atlantic City avlagt besøk, i tillegg til at det selvsagt var god anledning til å ta "The Big Apple" nærmere i øyensyn.
I september samme året besøkte vi våre gode venner i Larvik Ungdomskorps, som har deltatt på en rekke treff i Mandal.
Det gikk et par år før neste utenlandstur, men i 1998 var det Danmark og Århus som fikk besøk av MMF. Enda et nytt land ble "erobret" av korpset i 2000, nemlig England, der vi hadde et flott opphold i Newcastle.
De tradisjonelle krets- og landsdelsstevnene har med årene utspilt sin rolle, men på andre slags festivaler får MMF fortsatt møte likesinnede korpsmusikanter, noe som både har stor musikalsk og sosial betydning.

"Amatørkorpsfestivalen" som ble til "Mandalsfestivalen"
Som tidligere nevnt, stod MMF som arrangør for to kretsstevner for amatørkorps i 1979 og 1981. Disse stod i forbindelse med korpsets hundreårsjubileum, og det første stevnet fungerte som en slags "tentamen" til det egentlige jubileumsstevnet i 1981.
Jubileumsstevnet var som nevnt meget vellykket, og korpsets styre for sesongen 1981-82 fikk av den grunn en ide om å prøve å lage en lignende festival der korps fra hele landet ble invitert til å delta. Responsen var overveldende, og 23.09.-25.09. 1983 gjestet 17 amatørkorps Mandal på "Mandalsfestivalen". Tilbakemeldingen fra deltakerne var svært positiv: Et slikt korpstreff for voksne hadde de aldri tidligere vært med på.
Deltakerne på "Mandalsfestivalen" ble møtt med et gedigent skalldyrbord i Mandalshallen fredag kveld. Deretter var det mulighet for å bli med på jazzkro i Turnhallen, der byens eget "Malmø Riverside Trad. Jazz Band" stod for swingende musikk. En rekke av gjestene entret etterhvert scenen for å gi sitt bidrag, og en ekte "jam-session" utviklet seg, noe som har blitt en tradisjon.
Lørdag satte korpsene først farge på byen ved å konsertere på tre forskjellige steder. Samtidig foregikk en fotballturnering på Idrettsplassen. På ettermiddagen samlet alle deltakerne seg i kirken, lokalet med byens beste akustikk, for å oppleve en storslagen konsert.
Lørdagskvelden var kanskje festivalens høydepunkt – deltakerne fikk en festbankett i Mandalshallen med derpå følgende dans til to orkestre. Kvelden inneholdt også taler og sanger, og stemningen var hele tiden meget høy. MMF hadde etter hard kamp fått overført skjenkeretten fra Solborg Turisthotell til Mandalshallen for denne kvelden.
På søndag var det stor oppmarsj med Idrettsplassen som mål. Korpsene marsjerte fra ulike steder, og samlet seg til en verdig avslutning med finale i fotballturneringen og avspilling av flere fellesnumre.
Tilbakemeldingen fra deltakerne på "Mandalsfestivalen" i 1983 var særdeles positive, og MMF fikk mange oppfordringer om å gjenta arrangementet. For korpset var festivalen en ubetinget suksess både arrangementsmessig og økonomisk. "Mandalsfestivalen" har derfor siden blitt arrangert annenhvert år etter nokså samme lest som den første festivalen (selv om fotballen har måttet vike plass for bowlingkula). "Mandalsfestivalen" 2001 blir således den tiende i rekken.
"Mandalsfestivalen" har til MMFs store glede blitt fulltegnet hver gang, og flere korps står på venteliste for å delta. Mange melder seg på til neste festival allerede når de forlater stevnekontoret søndag ettermiddag.
Festivalen krever veldig mye arbeid, men sosialt, erfaringsmessig og ikke minst økonomisk gir den Mandal Musikkforening enda mer tilbake, og festivalen har etterhvert blitt et varemerke for korpset.

Mandal Musikkforening - veien videre
Heftet med MMFs historie for årene 1881-1981 innledes med en betraktning fra foreningens daværende styre, som gjengis her:

"Musikk har lange tradisjoner i menneskehetens historie. Blåse- og slaginstrumenter som midler til å frambringe musikk med, har eksistert i alle kulturer til alle tider. De har utviklet seg fra å være få og enkle til våre dagers superinstrumenter av alle slag. Samspill var viktig den gang som nå. Det sosiale aspekt i musikken har alltid hatt en bred plass.
Tradisjonell korpsmusikk er selvsagt mye yngre, og her i byen kan en spore den tilbake til begynnelsen av forrige århundre. Den første tiden framkom den mer tilfeldig, og vår historie viser altså at det er 100 år siden den ble fast organisert under navnet "Mandal Hornmusikkforening". Fra omkring 1905 har Mandal Musikkforening" vært navnet.
Historien vår er gjengitt senere i heftet, her vil vi bare understreke vår takknemlighet overfor de mange ildsjeler som har gjort det mulig å eksistere i 100 år. Disse personer har alle hatt en felles innstilling: "Vi gir oss ikke selv om vi er få! Bare vi fortsetter, kommer nok korpset over kneiken!" Heldigvis har de hatt rett, og idag er korpset tallmessig det største gjennom tidene, med vel 40 aktive. Rent musikalsk mener vi også at vi er på rett vei.
Hva vil vi så med vår musikk? Hvordan vil vi at MMF skal være i framtida? Hva er foreningens mål? Dette er spørsmål som det er interessant og nødvendig å tenke litt over. Medlemmene er og vil alltid være, voksne mennesker med mange gjøremål i hjemmet, arbeidet og fritida. Dette må være utgangspunktet når en fastsetter målene. Dette er imidlertid ikke til hinder for at et delmål er høyning av den musikalske standard. Siden musikken er hobbyen vår, må det være lystbetont å være på øvelsene hver onsdag og delta i opptredener som foreningen har. Det må en også ta i betraktning ved fastsetting av mål. Med litt omskrivning av en uttalelse fra gode, gamle Sousa, er det vel rett å si at "Mandal Musikkforening heller vil spille musikk som inspirerer medlemmene til å yte sitt beste, enn all verdens fine symfonier!"
Vi håper og tror at MMF med sin musikk har gledet mange i Mandal gjennom de 100 år, og ønskemålet er at Mandal også i framtida har bruk for oss, både i hverdag og fest, slik at vi med vår musikk kan være med på å spre glede i vår kjære by.
Vi vil i hvert fall takke Mandal kommune, byens næringsliv og ikke minst byens borgere for all den støtte de har gitt oss hittil og håper på samme positive holdning i årene som ligger foran oss. Vi vil forsøke å gjøre vårt beste, og ønsker for oss sjøl at vi fortsatt har framgang og forblir en livsfrisk forening med tilstrekkelig mange aktive som kan sikre kontinuiteten.
Igjen takk til byen og dens borgere! Kontakt oss når dere har bruk for oss.

Med hilsen
MANDAL MUSIKKFORENING"

Dette var altså ord uttalt for 20 år siden. Hva nå? Har våre mål, ønsker og drømmer blitt en realitet? Svaret er utvilsomt et rungende JA. MMF er i dag blitt et korps medlemmene ikke engang torde å drømme om i 1981. Stikkord som musikalsk ledelse, medlemstall, Mandalskalender, Mandalsfestival, publikumsoppslutning og musikalsk nivå understreker dette. Det er ingen tvil om at Mandal Musikkforening er en særdeles livskraftig og oppegående 120-åring, som stadig vil satse fremover og nå nye mål.
Lykke til!


Tilbake til framside

    Utskriftsvennlig versjon