Våre taktstokksvingere gjennom 130 år.
De som har fulgt Mandal Musikkforening gjennom de siste 40 årene, kan ikke ha unngått å legge merke til stabiliteten, både m.h.t. medlemsutvikling og musikalsk framgang. Begge deler avhenger mye av den musikalske ledelsen til enhver tid. Når vi følger korpsets historie fra 1881 og fram til slutten av 1960-tallet, er kontinuitet i musikalsk ledelse, en mangelvare. (Men også problem med økonomien går igjen.)
I løpet av våre 130 år, har korpset hatt 23 musikalske ledere/dirigenter.(16 av årene var korpset uten dirigent.) Dette innebærer en gjennomsnittlig funksjonstid på ca.5 år. Et stort problem har vært at halvparten av våre dirigenter har hatt en funksjons tid fra noen måneder til 2 år, 7 har ledet korpset over 5 år. De 2 lengst fungerende har en fartstid på henholdsvis 11 og 23 år. Dette er fra 1967 og det er da innlysende at det nåværende korpset kan takke disse to for den enorme utvikling både musikalsk og medlemsmessig de siste årene. Likevel må en også berømme de ildsjelene som ikke gav opp i nedgangstidene. Det kan også være av interesse å finne ut hvilke ”sivile” yrker våre dirigenter har hatt og det fordeler seg slik: 7 var organister, 5 kom fra divisjonsmusikken i Kristiansand, 5 var/er (musikk)lærere og 6 med andre yrker. Da er vi klar til å gi litt ”kjøtt og blod” på 23 menn(!) som har stått foran oss i disse 130 årene.

Den første instruktør ble hentet fra Brigademusikken i Kristiansand, Joh. C. Christensen (1835-1810). Han var dirigent for Brigademusikken i 38 ær, som under hans ledelse opplevde en oppgangs- og glansperiode som gjorde at korpset fikk ry over hele landet. Han var dirigent fra 1866 og hadde 16 år bak seg som musiker og dirigent. Han viste stor dyktighet og evne til å gjennomføre disiplin og slå ned på gammel slendrian. Han marsjer, som ennå spilles, var mektig populære ved friluftskonsertene i Ravnedalen. De ble også spilt under kongebesøket i 11891. Han fikk kongens fortjenestemedalje.
På grunn av utgiftene med en dirigent fra nabobyen, skulle Christensen imidlertid kun lære opp musikantene (6 i tallet) og så overlate den videre ledelse til byens organist, Andreas Skogstad (1849-1887). Korpset fikk kr. 200,- fra Sparebanken hvert år og det var Skogstad betaling. Skogstad både komponerte (bl.a. ”St. Hansmarsch) og arrangerte for Mandal Hornmusikkforening (ble til Mandal Musikkforening i 1905).
Andreas Skogstad ble ansatt som organist i Mandal Kirke 1878 ”som den formentlig mest kvalifiserede, idet man foruden hans øvrige fortrin særlig skal fremhæve at han besidder dyktighed til at stemme orgler”. Som en kuriositet (og i kontrast til dagens praksis), kan nevnes at han fikk avslag på en søknad til biskopen om å holde en orgelkonsert i kirken selv om Kirkeinspeksjonen uttaler at de ”nødig ser Kirken anvendt til orgelkonserter, men ser dog at en maatte anbefale organist Skogstads søknad da en har bragt i erfaring at den forrige organisten fikk tilladelse til at benytte Kirken til samme øiemed”. Men Biskopen avslo med følgende begrunnelse: ”En større deel av Mandals Menighed er imod Kirkens brug til orgelkonserter”. Organist Skogstad hadde  tre sønner og to døtre.Den ene datteren ble gift med bok- og papirhandler Christian Salvesen fra Mandal. (Ett tippolderbarn spiller sax i foreningen.)
Da Skogstad døde i 1886 ble foreningen uten musikalsk leder helt til 1890 og opptredener ble sjeldnere. Men i 1890 fikk byen en ny organist, Karl Vik (1865-1905, en ung Fredrikstadmann. ”Allerede som ung mann spilte Karl Vik i artellerimusikken i Fredrikstad. Noen offiserer tok seg av ham og fikk han inn på musikkskolen i Kristiania hvor han hadde Ludvik og Peter Lindemann som lærere. Han ble en usedvanlig dyktig orgelspiller med utpregede evner til improvisasjon. Dertil var han den fødte musikklærer og dirigent.” Han var også en habil komponist. Han fikk stor betydning for foreningen: nytt repertoar, flere konserter og opplæring av nye musikanter. Fra hans tid har vi det første kjente bilde av foreningen og da med Karl Vik midt blant 9 musikere og det var helt nye folk, ingen var igjen fra 1881.
Dessverre ble Vik kun 3 år i Mandal og fortsatte karrieren i Fredrikstad. Hans etterfølger som organist og også musikalsk leder for Hornmusikken, var Rudolf Magnus Forwald (1869-1936). Han var sønn av Kirkens første organist, Ludvig Sverre Forwald og utdannet, som organist og komponist i Norge, Danmark og Tyskland. Som dirigent var han både elsket og hatet, det siste for sin grundighet. Som dirigent for Mandal Sangforening krevde han for eks. 3 øvelseskvelder i uken når tiden for framføring nærmet seg.
I 1898 overtok Helmer Berntsen taktstokken. Han var militærmusiker fra Kristiansand og en fremragende klarinettist. Men som tidligere, ble det for kostbart å hente hjelp fra nabobyen og foreningen ble nå uten dirigent i 8 år. En del framførelser var det nok i denne perioden og som nevnt tidligere, ble nå korpset kalt Mandal Musikkforening for første gang.
Kirken fikk ny organist i 1904 og det skulle bli et stort vendepunkt for korpsmiljøet i Mandal. Organistens navn var Lars Heggen (1877-1976) og det at han startet Mandal Guttekorps i 1909, skulle få stor betydning for korpsmiljøet generelt og for rekrutteringen til Mandal Musikkforening spesielt. Han dirigerte MMF fra 1907 til 1912 og en episode 64 år senere viser at han husket tiden som korpsmann i Mandal. Yngvar forteller: ”Under et sangerstevne i Bergen i 1976 fikk jeg anledning til å besøke gamle Lars Heggen på Bergen sykehus. Det ble en stor opplevelse å høre han fortelle fra sin lange musikkariere, og han var levende interessert i hva jeg kunne fortelle fra Mandal. Før jeg gikk, spurte jeg om det var noen jeg skulle hilse. Han tenkte seg om et øyeblikk, og så lysnet ansiktet opp i et smil: Ja, jeg vil du skal hilse Arnfred Thorsen fra meg. Han var en riktig skøyer.” (Arnfred spilte i MMF i mange år og var formann fra 1936 – 1939.)
I 1912 overtok Ole C. Ormestad Guttekorpset og Musikkforeningen. Under hans ledelse holdt foreningen en del konserter, men i tiden fram til 1921 var aktiviteten relativt sporadisk. Da fikk Kirken ny organist, Kuno Martens (1886-1947): ”Han blåste nytt liv i Mandal Musikkforening, som hadde ligget nede en tid, og startet opp med nytt guttekorps, senere ungdomskorps. ”Martens ledet imidlertid MMF kun i 1 år og musikksersjant A. Hammersmark (f. 1893)overtok. I 1925 overlot han ledelsen til kollega Henrik Schikora (f. 1894) Det er usikkert hvor lenge han ledet foreningen. Vi er nå i de ”harde tredveårene” og foreningen hadde ikke råd til å engasjere betalt instruktør. Fram til krigen var det folk fra egne rekker som hadde den musikalske ledelse. Dette var Jørgen Jakobsen , Holger Winther (1893-1948) og Frithjof Ihme (1910-191994).
Etter krigen var korpset med i fredsrusen og da under ledelse av Fr. Ihme. I januar 1946 averterte man at ”øvelsene gjenopptas under instruksjon av oganist Salvesen.” men allerede i oktober 1946 vedtok årsmøtet å innstille øvelsene og heller medvirke til å lære opp gutter for å få Guttekorpset i gang igjen. Dette prosjektet lyktes imidlertid heller ikke og ”gamlekarene” brettet opp skjorteermene og MMF kom i gang igjen under ledelse av Fr. Ihme. Den tidligere meieribestyreren på Rjukan og senere banksjef i Mandal, var den ildsjelen som skulle få korpset opp og stå og som vi vel i dag kan takke for vår eksistens. Fra da av har korpset vært i kontinuerlig drift. Han ble da også utnevnt til korpsets første æresmedlem på sin 70-årsdag 3. august 1980. ”Som dirigent, aspirantinstruktør, klarinettist, fløytist var han gjennom nesten 50 år det samlende punkt i korpset”. Kanskje den største innsatsen var at han i 1953/54 alene lærte opp hele 16 gutter, alle rundt 15 år og i løpet av kort tid var MMF økt fra 20 til 36 musikanter. Frithjof burde hatt et helt kapittel alene, men det vil falle for langt i denne sammenheng.
Undertegnede var en av de 16 som stolt kunne kle seg i uniform og reise på Kretsstevne i Vennesla i 1955. Frithjof hadde ikke anledning til å være med og musikkløytnant Rolf Gjertsen skulle lede oss gjennom marsjen ”Frisch Mut”. Dette var en ikke helt lett oppgave da vi hadde mer enn nok med å prøve å lese notene og hadde intet øye ledig til å se på dirigenten. Aldri har en marsj blitt spilt så raskt som den gangen og i utakt med dirigenten!
Den samme Rolf Gjertsen (1903-1983) var også en meget viktig mann for Mandal Musikkforening på denne tiden. I to perioder (50-53 og 56-63) avløste han Fr. Ihme. Som dirigent var han utrolig dyktig og hadde meget stor arbeidskapasitet. I mange år ledet han 3 korps i Kristiansand, og da han hadde MMF, var han opptatt 4 kvelder i uken! Han kunne være noe direkte i sin veiledning, men avsluttet alltid med å si: ”Det er ikke deg jeg kjefter på, men stemmen!”
Da han sluttet i 1963 og Fr. Ihme ikke hadde anledning til overta igjen, fikk vi 4 år med 3 dirigenter: Zador Zabados (dirigerte også Mandal Orkesterforening). Øyvind Bringsdal (f.1945) (fra egen ”stall”) og Arvid Rønning (f.1916-1986) fra Farsund. I 1967 ble Roar Reinertsen (f.1946)fra Mandal, ny musikalsk leder og han ble til da, den lengst fungerende, 11 år. Han var da musikklærer på Blomdalen ungdomsskole og skulle bli en viktig brikke i en stor revolusjon i Mandals korpsliv: ”Jentenes inntogsmarsj” gjennom stiftelsen av Blomdalen Jentekorps (BJK) i 1968. Sammen med Mandal Guttekorps, har BJK vært helt avgjørende for en jevnere rekrutteringen til MMF.
Da Roar i 1978 sluttet, måtte foreningen igjen på dirigentletning. Fra Lyngdal fikk vi musikklærer Eldor Eldorsen (f.1949) og han ble hos oss i 2 år. Vi nærmet oss da vårt 100-årsjubileum og ønsket oss en stabil, dyktig og helst lokal kapasitet til å føre oss inn de neste 100 år. En relativt nyutdannet musikklærer på Blomdalen (og tidligere medlem av MMF), Kai Tønnesen (F.1955), ble da vårt valg og det har vi aldri angret på. Gjennom hans funksjonstid på 23 år (måtte da få permisjon p.g.a. sykdom), har han bygget opp korpset til et av landsdelens mest solide korps. Hans måte å lede oss på, fantasi, musikalske kreativitet, evne til arrangering og komponering, har vært av uvurderlig betydning og ført til mange spektakulære konserter og show. Ved å dra inn dyktige lokale vokalister har han gitt oss en ny dimensjon og et stort publikum.
Vårt styre fikk en veldig vanskelig oppgave da de nesten over natta skulle finne en erstatter for Kai. Hjelpen var imidlertid veldig nær, nemlig Mandal Guttekorps dyktige dirigent, Alf Willy Vestergren (f.1957). Første halvår samarbeidet han med Tore Bråthen (F.1969), lærer på musikkonservatoriet i Kristiansand. Fra januar 2004 har Alf Willy ledet våre øvelser og medlemmene, ca. 60 i tallet, er meget tilfredse med tingenes tilstand. Han viderefører på en fabelaktig måte det Roar og Kai startet og gir det sitt personlige preg. Vi er veldig trygge på at MMF -og vår taktstokk- er i de beste hender og at framgangen vil fortsette .
Til medlemmenes store glede, ble Kai friskmeldt fra 1/7-2010 og startet opp igjen som dirigent i august 2010. Dermed begynner han høsten 2011 på sin 25 sesong som dirigent for foreningen!

Til slutt har jeg lyst til å nevne et navn til i byens korpsliv, selv om han kun har vært medlem av MMF og ikke vært vår dirigent. Jeg tenker da på Yngvar Lillesund (1910-2000) som var Mandal Guttekorps (MG) uhyre dyktige musikalske leder gjennom en meget viktig periode i dette korpsets liv. Hva MG (og senere også BJK) har betydd for rekrutteringen til MMF, kan ikke vurderes høyt nok.

Mandal Musikkforenings framtid er avhengig av mange faktorer: Dyktighet og kontinuitet til musikalsk leder, god rekruttering av positive medlemmer, dyktig administrasjon, et levedyktig korpsmiljø blant byens barn og unge og ikke minst god oppslutning fra byens befolkning.
Oppfylles dette, går korpset en meget lys framtid i møte og herved ønskes ”lykke til”.

Øystein Johannesen

Kilder:
*Rolf Th. Rasmussen: Mandal Musikkforening gjennom hundre år (1981)
*Øystein Johannesen: Mandal Musikkforening 1981-2001. (Med enkelte tilbakeblikk.) (2001)
*Yngvar Lillesund: Orgeljubileum i Mandals kirke. 150 år siden kirken fikk sitt første orgel
Litt historikk.(Artikkel i ”Lindesnes” 22.12.90 og 31.12.90.)
*D.K.Sørlandet: Kilder vedr. Brigademusikken og Divisjonsmusikken.
*Øystein Johannesen: Minner fra medlemskap i MMF fra 1953.(Uten ansvar for ev. hukommelsessvikt.)